Isbading

Hele vinteren kan man se folk som hopper i vannet.
Kan det virkelig være sunt?

Når en isbader utsetter kroppen for det kalde vannet, frigjøres et fyrverkeri av de såkalte endorfinene, som er kroppens egne morfinstoffer. Endorfinene har som regel en smertestillende effekt som kan holde seg fra to til fire timer. Det betyr at et iskaldt grøss har positiv innvirkning på mange lidelser som medfører smerter. Dessuten virker endorfinene antidepressivt, og dermed kan isbading få en i bedre humør og i tillegg virke dempende på lette anfall av depresjoner.

Mange isbadere påpeker at “blodet strømmer raskere i årene” etter en kald dukkert. Og det er nettopp det som skjer, viser en undersøkelse av den finske legen Kyllikki Kauppinen. Når huden får kontakt med det kalde vannet, trekker blodkarene seg sammen for å holde på varmen, og blodtrykket stiger for å unngå nedkjøling.

Ifølge enkelte undersøkelser skulle isbading i tillegg virke lindrende på giktsmerter, men dette synet er fortsatt ytterst omdiskutert blant ekspertene på giktsykdommer.